Kine Skogås Fristad
På det parallelle arrangementet til ledernes toppmøte, People Summit, har sosiale bevegelser fra hele verden samlet seg for å diskutere folkets egne alternativer på verdens utfordringer.
People Summit har samlet vel 20 000 mennesker til debatt og dialog i sentrum av Rio de Janeiro. Gjennom plenumsdiskusjoner fordelt på temaene matsuverenitet, energi og industri, nye paradigmer, kommersialisering av naturen og våre felles goder, samt sosial og miljømessig rettferdighet, har folkets løsninger på krisen i kapitalismen blitt diskutert. Folkets alternativer som presenteres på people summits avslutning vil være et klart brudd med avtalen ”The future we want” som signeres av verdens statsledere 22. juni.
Den internasjonale paraplyorganisasjonen for småbønder, Via Campesina, sammen med kvinnebevegelser, studentbevegelser og andre sosiale bevegelser, sier et klart nei til en grønn økonomi og kommersialisering av naturen. REDD, karbonkvoter og såkalte økonomier av økosystemer og biodiversitet (TEEB) er i følge Via Campesina store selskapers metoder for å utvide markedet, samtidig som tiltakene gis legitimitet ved at de framstilles som reelle miljøalternativer. På den offisielle konferansen er grønn økonomi én av hovedtemaene, og selv om mange fortsatt definerer grønn økonomi på ulike måter, hersker det liten tvil om at en grønn økonomi vil representere en modell hvor makten fortsatt konsentreres hos multinasjonale selskaper og hvor tiltroen til teknologiske løsninger er høy.
For Via Campesina er løsningen på verdens kriser strukturell endring av dagens økonomiske system, hvor småbønder og matsuverenitet settes i sentrum. På selveste åpningsdagen til den offisielle konferansen, samlet over 80 0000 mennesker seg i sentrum av Rio de Janeiro for å markere motstand mot mangelfulle og falske løsninger som blir diskutert på FN-konferansen. Selv om Rio +20 ikke vil gå inn i historiebøkene som konferansen som endret alt, viser engasjementet utenfor konferansesalene at folk er klare for en kursendring som verden trenger, og som verdens statsledere ikke enda er moden for.